En fin dag på fjorden og en fortapt flaske whisky

På lørdag var det for en gangs skyld meldt OK vær i landsdelen, og i tillegg skulle det være offisiell åpning av Grilstad småbåthavn med korps, taler og klipping av snor! Vi var på pletten i 12-tida, og fikk med oss både Ranheim Musikkforening og snorklipping av ordfører Rita Ottervik. God stemning og en fin ansamling fornøyde båtfolk, men det hadde (selvsagt) begynt å skye over, så vi bestemte oss for å legge røyk og stikke til fjords mens været enda var sånn nogenlunde. Fram til nå hadde vi kun hatt én liten seiltur på fjorden, men da med forsterket mannskap, kun ett av tre barn i båten, og kun for storseil. I dag var det bare oss to voksne, samt tre av tre barn, og i dag skulle begge seilene opp! Sikkert ingen big deal for garva seilere, men siden bare en av oss voksne faktisk kan skilte med en viss erfaring fra seilbåt (og det er ikke meg!), så er en lørdagstur med tre unger på Strindfjorden faktisk spennende nok foreløpig. Men det gikk da helt strålende, og etter å ha sløret i fint driv forbi Lade i 7,2 knop tok vi til og med sjansen på å øve på et par jibber i bukta utenfor Pirbadet. Mor sto til rors og far håndterte både storseil og forseil som om han aldri hadde gjort annet! Etter et kort landligge på Skansen for å fylle diesel og kjøpe is satte vi kursen mot Ranheim igjen, men nå hadde vinden dessverre forlatt oss så det ble for motor. Vel fortøyd på brygga begynte alle å bli rimelig sultne, så vi foretok en rask og effektiv rydding av båten slik at vi kunne komme oss hjem for å lage middag. Blant annet ble en relativt eksklusiv og veldig full whiskyflaske lagt oppi en blå Ikea-pose sammen med masse tøy og annet utstyr som skulle være med hjem. Med utålmodige unger vasende rundt og en rumlende mage slenger mor denne posen elegant over skuldra og skal bare bøye seg ned for å plukke opp en søppelpose som ligger på brygga... "Plopp" sa det... Og der forsvant den fine flaska med de edle dråpene rett til bunns. Selvfølgelig spratt korken av i det flaska mellomlandet på bryggekanten, hvis ikke hadde nok far hoppet etter... Jaja, "Havet gir og havet tar", som man sier!